Hvordan endrer sosiale medier maktfordelingen i samfunnet?

Med fremtredningen av sosiale medier har det blitt lettere enn noensinne å ytre sine erfaringer og meninger med andre. Hva har dette å si for demokratiet, og hvordan endrer det maktfordelingen i samfunnet?

Forbrukermakt, normalisering og økonomi er viktige nøkkelord i medieutviklingen vi nå er inne i, og jeg vil i dette innlegget drøfte hvordan disse faktorene, og bruk av sosiale medier, påvirker demokratiet og maktfordelingen i samfunnet. Den raske teknologiske utviklingen vi er inne i gjør hverdagen vår stadig mer digitalisert, og dette påvirker medieutviklingen i stor grad. Statistikk fra SSB viser at nordmenn gjennomsnittlig tilbrakte 127 minutter på internett i 2015, og tradisjonelle trykte medier som aviser, bøker og magasiner forflytter seg sakte men sikkert fra bladhyllene og inn på digitale skjermer.

Oppgave om Bourdieu sin teori om sosiale klasser

Bilde: Pexels

Sosiale medier har blitt en naturlig del av hverdagen vår, og hele 79% av nordmenn har nå en egen Facebook-profil. Snapchat har også vokst seg store, og i dag bruker over halvparten av den norske befolkningen over 18 år appen daglig (Ipsos). Nordmenn i aldersgruppen 16-24 år bruker i gjennomsnitt hele 3 timer og 33 minutter på internett hver dag – mer enn noen gang tidligere. Denne økningen i internettbruk har en stor innvirkning på hvordan vi kommuniserer, og åpner opp mange muligheter for markedsføring. Markedsføring av bedriften på apper som Snapchat gir en helt ny tilnærming til forbrukeren og skaper en tydeligere dialog med kunden. Markedsføring har gått fra å være en form for enveiskommunikasjon med annonser og reklamefilmer, til å bli et samarbeid mellom bedriften og forbrukeren for å optimalisere brukeropplevelsen og bygge relasjoner og lojale kunder.

Forbrukermakt

Forbrukermakten vokser seg større og sterkere i ett med veksten av sosiale medier og delingsøkonomien. Boken Groundswell beskriver mennesker som “the most powerful force on the Internet”, og dette med god grunn. Sosiale medier har blitt en arena hvor forbrukere kan dele sine gode og dårlige erfaringer fritt med resten av verden, noe som har gjort at word of mouth-effekten kanskje er større enn noen gang. Globaliseringen har gjort denne informasjonen tilgjengelig for hele verden, og dette tvinger bedrifter til å tilpasse seg etter forbrukernes tilbakemeldinger, for å unngå dårlig omtale. Fordi kunder anser omtaler og vurderinger fra andre forbrukere som langt mer troverdige enn uttalelser fra bedriften, kan en dårlig omtalelse fra feil person koste dyrt. I dette innlegget om kundevurderinger drøfter jeg viktigheten av brukervurderinger av både forbruker og leverandør i delingsøkonomien. I denne settingen hjelper vurderinger og WOM med å skape trygghet, både emosjonelt og finansielt, for begge parter. Er du veldig uheldig og får en dårlig vurdering, kan du faktisk risikere at ingen vil leie bort Airbnb-leiligheten sin til deg igjen.

SONY DSC

Bilde: Pexels

Normalisering

Sosiale medier er ikke lenger forbeholdt små, avlukkede grupper, men har blitt “mainstream”.  Sosiale medier har flere bruksområder, og har blitt normalisert som både kommunikasjon- og markedsføringskanal. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram ble opprettet som plattformer hvor privatpersoner kunne dele innhold med familie og venner. I dag forventes det derimot av forbrukere kan finne bedriften din på alle disse kanalene, og dette kan være avgjørende for at forbrukeren velger å handle hos din bedrift fremfor en konkurrent. Det er allikevel mange bedrifter som ser bort fra dette, og synes sosiale medier er unødvendig eller skremmende. Dette er synd, da sosiale medier har kommet for å bli, og å unngå synlighet på disse plattformene kan føre til tapte salgsinntekter. Bedriften skal allikevel ha en hensikt med bruken av sosiale medier som en markedsføringskanal, og må tilpasse innholdet etter formatet til de ulike plattformene for at det skal skape en verdi for forbrukeren.

Økonomi

Som et resultat av at tradisjonelle medier selger dårligere og dårligere, må mediehusene komme opp med nye måter å tjene inn penger på. En av disse nye løsningene er Facebook Instant Articles, en form for debunling, som ble lansert i fjor. Facebook Instant Articles er et annonsetilbud, hvor bedrifter kan publisere artikkelannonser direkte på nettsiden til Facebook. Dette senker transaksjonskostnadene til leseren, som ikke må klikke seg videre til en annen nettside for å lese innholdet, og øker lesertallene til publisisten (VG, Dagbladet etc). Du kan lese mer om Instant Articles i eksamensbesvarelsen min her. Algoritmer tar over stadig flere arbeidsoppgaver som utføres digitalt, og tjenestekonvergens vil derfor være viktig for bedriftene. Dette innebærer at flere tjenester blir bygd inn i samme plattform, for å skape et unikt tilbud og senke transaksjonskostnadene til forbrukeren (Krokan 2015). Dette vil gi lojale kunder og opprettholde interessen rundt bedriften.

smartphone-friends-internet-connection

Bilde: Pexels

Hvorfor bruker vi sosiale medier?

Nå vet vi at vi bruker veldig mye tid på internett og sosiale medier, men hva bruker vi det egentlig til? Sarah Emilie Mørch skrev et blogginnlegg om scrolling, og hvor oppslukte vi har blitt av smarttelefonene våres og alt de inneholder. Forfatter Ida Aalen forklarer at sosiale medier først og fremst brukes til informasjonsinnhenting og underholdning, men også for å skape en personlig profil. For oss mennesker er riktig “image”, anerkjennelse og bekreftelse på at vi er bra nok et stort og dominerende behov, og sosiale medier er den perfekte arenaen for å få dekket dette. Men det er fort gjort å bli opphengt i både innholdet og tilbakemeldingene, da konseptet med sosiale medier er veldig overfladisk. Med dette mener jeg at det som deles er nøye utvalgt og filtrert for å fremme sitt “beste jeg”. Denne filtrerte fremvisningen av livet kan virke skadelig på unge, som gjerne ikke forstår at det de blir presentert med bare en et konstruert og romantisert versjon av virkeligheten. I videoen under kan du se Instagram-“kjendis” Essena O’Neill som valgte å kutte ut alle sosiale medier på grunn av det uendelige jaget hun følte det det skapte for å oppnå den”perfekte” kroppen og livsstilen.

Men sosiale medier kan også ha en svært positiv effekt, og har gjort interaksjoner og kommunikasjon med familie og venner lett tilgjengelig, i tillegg til at det skaper muligheter for å bygge nettverk med personer du kanskje ikke ville møtt ute i den virkelige verden. Denne fantastiske mulighetene til å knytte kontakt med hvem som helst – potensielle venner og kjærester, men også arbeidsgivere og kolleger – uansett hvor man befinner seg i verden, er et veldig fint resultat av globaliseringen, og noe vi skal være takknemlige for at vi har muligheten til. Sosiale medier er også en arene som brukes til å vise omsorg og kjærlighet for medmennesker, og Facebooks “trygghetsmeldinger” under ulike terrorangrep de siste årene, hvor man kan melde fra om at man er trygg, var en betryggelse for mange pårørende. Og sympatifilterne man kunne legge over profilbildet sitt i sørgeperioden etter angrepene skapte samhold på tvers av landegrensene.

Sosiale mediers effekt på demokratiet og maktforholdet i samfunnet

Som nevnt tidligere i innlegget er det folkestemmen som har den sterkeste kraften på Internett, og stadig flere deltar i debatter om politiske og etiske spørsmål på digitale plattformer. Underskriftskampanjer, fakkeltog blir spredt som ild i tørt gress på sosiale medier, og får mye ekstra oppmerksomhet på grunn av dette. Jenny Skavlan har for eksempel promotert Noahs fakkeltog mot pels på sosiale medier i lang tid, og bruker denne arenaen til å fremme dyrevelferd, og skaper dermed engasjement rundt temaet. Sosiale medier har gjort det “kult” å mene noe og stå for noe, som jeg synes er en fin ting. Ved å stå opp for det man tror på og utfordre tankesettet til andre tror jeg vi sammen vil få et mer tolerant og mangfoldig samfunn, hvor vi kan lære av hverandre.

Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den.

– Kari-Steen Johnsen, Dag Wollebæk, Rune Karlsen og Bernard
Enjolras (NRK Ytringer)

Skal vi tro Steen-Johnsen, Wollebæk og Enjolras vil sosiale medier føre til et slags ”samarbeidsdemokrati” hvor borgernes meninger blir synliggjort for politikerne og har mulighet for gjennomslagskraft. Se for eksempel på blogger Sophie Elise, som skapte såpass stort engasjement rundt palmeolje i matvarer at flere produsenter kuttet ut dette i sine produkter.

Nå kan du printe ut klærne dine hjemme

3D-printing er en stadig voksende trend, og ifjor presenterte den israelske klesdesigneren Danit Peleg verdens første 3D-kolleksjon printet fra hjemmet (les mer her). Siden dette ikke hadde blitt gjort før tok det Peleg ni måneder å fullføre prosjektet, som var avgangskolleksjonen hennes på Shankar College of Design. Alle 3D-printerne som ble brukt i prosjektet er tilgjengelige for hvermansen, og fikk plass i kollektivet til designeren. Det tok riktig nok 300 timer å printe ut den røde jakken på bildet under, men i sin TED Talk spår Peleg at det kun vil ta et par timer å printe ut klær i framtiden.

3dlede

Bilder: Daria Ratiner. Se hele kolleksjonen her.

I videoen over får vi et lite innblikk i hvordan prosjektet ble gjennomført, fra idé til ferdig kolleksjon.

Danit Pelegs TED Talk fra november i fjor. Skjørtet hun har på seg ble printet over natten.

Så hva betyr egentlig dette for deg og meg? Som Peleg nevner i sin TED Talk vil 3D-printede klær gjøre det mulig å lage klær som er helt tilpasset din egen kropp og preferanser. Foreløpig finns det noen begrensninger for hva som kan lages av tekstiler i en 3D-printer, men om ikke lenge vil ny teknologi åpne for printing av tekstiler som likner de naturfibrene vi bruker i klær idag, som bomull, ull og silke. På denne måten flyttes klesproduksjonen bort fra fabrikkene og hjem til forbrukeren, og vil gi uendelige muligheter for spesialtilpassede produkter. Men det vil også påvirke alle de som jobber med å produsere og transportere klærne våre idag, og mange arbeidsplasser vil gå tapt til denne nye teknologien. Akkurat hvordan ny teknologi vil påvirke framtidens arbeidsplasser, vil jeg se nærmere på i et senere innlegg.

Men hva annet kan vi bruke 3D-printing til? Mye! Det meste, egentlig. I TED Talken under snakker Avi Reichental om noen av mulighetene som kommer med 3D-printing.