Hvordan endrer sosiale medier maktfordelingen i samfunnet?

Med fremtredningen av sosiale medier har det blitt lettere enn noensinne å ytre sine erfaringer og meninger med andre. Hva har dette å si for demokratiet, og hvordan endrer det maktfordelingen i samfunnet?

Forbrukermakt, normalisering og økonomi er viktige nøkkelord i medieutviklingen vi nå er inne i, og jeg vil i dette innlegget drøfte hvordan disse faktorene, og bruk av sosiale medier, påvirker demokratiet og maktfordelingen i samfunnet. Den raske teknologiske utviklingen vi er inne i gjør hverdagen vår stadig mer digitalisert, og dette påvirker medieutviklingen i stor grad. Statistikk fra SSB viser at nordmenn gjennomsnittlig tilbrakte 127 minutter på internett i 2015, og tradisjonelle trykte medier som aviser, bøker og magasiner forflytter seg sakte men sikkert fra bladhyllene og inn på digitale skjermer.

Oppgave om Bourdieu sin teori om sosiale klasser

Bilde: Pexels

Sosiale medier har blitt en naturlig del av hverdagen vår, og hele 79% av nordmenn har nå en egen Facebook-profil. Snapchat har også vokst seg store, og i dag bruker over halvparten av den norske befolkningen over 18 år appen daglig (Ipsos). Nordmenn i aldersgruppen 16-24 år bruker i gjennomsnitt hele 3 timer og 33 minutter på internett hver dag – mer enn noen gang tidligere. Denne økningen i internettbruk har en stor innvirkning på hvordan vi kommuniserer, og åpner opp mange muligheter for markedsføring. Markedsføring av bedriften på apper som Snapchat gir en helt ny tilnærming til forbrukeren og skaper en tydeligere dialog med kunden. Markedsføring har gått fra å være en form for enveiskommunikasjon med annonser og reklamefilmer, til å bli et samarbeid mellom bedriften og forbrukeren for å optimalisere brukeropplevelsen og bygge relasjoner og lojale kunder.

Forbrukermakt

Forbrukermakten vokser seg større og sterkere i ett med veksten av sosiale medier og delingsøkonomien. Boken Groundswell beskriver mennesker som “the most powerful force on the Internet”, og dette med god grunn. Sosiale medier har blitt en arena hvor forbrukere kan dele sine gode og dårlige erfaringer fritt med resten av verden, noe som har gjort at word of mouth-effekten kanskje er større enn noen gang. Globaliseringen har gjort denne informasjonen tilgjengelig for hele verden, og dette tvinger bedrifter til å tilpasse seg etter forbrukernes tilbakemeldinger, for å unngå dårlig omtale. Fordi kunder anser omtaler og vurderinger fra andre forbrukere som langt mer troverdige enn uttalelser fra bedriften, kan en dårlig omtalelse fra feil person koste dyrt. I dette innlegget om kundevurderinger drøfter jeg viktigheten av brukervurderinger av både forbruker og leverandør i delingsøkonomien. I denne settingen hjelper vurderinger og WOM med å skape trygghet, både emosjonelt og finansielt, for begge parter. Er du veldig uheldig og får en dårlig vurdering, kan du faktisk risikere at ingen vil leie bort Airbnb-leiligheten sin til deg igjen.

SONY DSC

Bilde: Pexels

Normalisering

Sosiale medier er ikke lenger forbeholdt små, avlukkede grupper, men har blitt “mainstream”.  Sosiale medier har flere bruksområder, og har blitt normalisert som både kommunikasjon- og markedsføringskanal. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram ble opprettet som plattformer hvor privatpersoner kunne dele innhold med familie og venner. I dag forventes det derimot av forbrukere kan finne bedriften din på alle disse kanalene, og dette kan være avgjørende for at forbrukeren velger å handle hos din bedrift fremfor en konkurrent. Det er allikevel mange bedrifter som ser bort fra dette, og synes sosiale medier er unødvendig eller skremmende. Dette er synd, da sosiale medier har kommet for å bli, og å unngå synlighet på disse plattformene kan føre til tapte salgsinntekter. Bedriften skal allikevel ha en hensikt med bruken av sosiale medier som en markedsføringskanal, og må tilpasse innholdet etter formatet til de ulike plattformene for at det skal skape en verdi for forbrukeren.

Økonomi

Som et resultat av at tradisjonelle medier selger dårligere og dårligere, må mediehusene komme opp med nye måter å tjene inn penger på. En av disse nye løsningene er Facebook Instant Articles, en form for debunling, som ble lansert i fjor. Facebook Instant Articles er et annonsetilbud, hvor bedrifter kan publisere artikkelannonser direkte på nettsiden til Facebook. Dette senker transaksjonskostnadene til leseren, som ikke må klikke seg videre til en annen nettside for å lese innholdet, og øker lesertallene til publisisten (VG, Dagbladet etc). Du kan lese mer om Instant Articles i eksamensbesvarelsen min her. Algoritmer tar over stadig flere arbeidsoppgaver som utføres digitalt, og tjenestekonvergens vil derfor være viktig for bedriftene. Dette innebærer at flere tjenester blir bygd inn i samme plattform, for å skape et unikt tilbud og senke transaksjonskostnadene til forbrukeren (Krokan 2015). Dette vil gi lojale kunder og opprettholde interessen rundt bedriften.

smartphone-friends-internet-connection

Bilde: Pexels

Hvorfor bruker vi sosiale medier?

Nå vet vi at vi bruker veldig mye tid på internett og sosiale medier, men hva bruker vi det egentlig til? Sarah Emilie Mørch skrev et blogginnlegg om scrolling, og hvor oppslukte vi har blitt av smarttelefonene våres og alt de inneholder. Forfatter Ida Aalen forklarer at sosiale medier først og fremst brukes til informasjonsinnhenting og underholdning, men også for å skape en personlig profil. For oss mennesker er riktig “image”, anerkjennelse og bekreftelse på at vi er bra nok et stort og dominerende behov, og sosiale medier er den perfekte arenaen for å få dekket dette. Men det er fort gjort å bli opphengt i både innholdet og tilbakemeldingene, da konseptet med sosiale medier er veldig overfladisk. Med dette mener jeg at det som deles er nøye utvalgt og filtrert for å fremme sitt “beste jeg”. Denne filtrerte fremvisningen av livet kan virke skadelig på unge, som gjerne ikke forstår at det de blir presentert med bare en et konstruert og romantisert versjon av virkeligheten. I videoen under kan du se Instagram-“kjendis” Essena O’Neill som valgte å kutte ut alle sosiale medier på grunn av det uendelige jaget hun følte det det skapte for å oppnå den”perfekte” kroppen og livsstilen.

Men sosiale medier kan også ha en svært positiv effekt, og har gjort interaksjoner og kommunikasjon med familie og venner lett tilgjengelig, i tillegg til at det skaper muligheter for å bygge nettverk med personer du kanskje ikke ville møtt ute i den virkelige verden. Denne fantastiske mulighetene til å knytte kontakt med hvem som helst – potensielle venner og kjærester, men også arbeidsgivere og kolleger – uansett hvor man befinner seg i verden, er et veldig fint resultat av globaliseringen, og noe vi skal være takknemlige for at vi har muligheten til. Sosiale medier er også en arene som brukes til å vise omsorg og kjærlighet for medmennesker, og Facebooks “trygghetsmeldinger” under ulike terrorangrep de siste årene, hvor man kan melde fra om at man er trygg, var en betryggelse for mange pårørende. Og sympatifilterne man kunne legge over profilbildet sitt i sørgeperioden etter angrepene skapte samhold på tvers av landegrensene.

Sosiale mediers effekt på demokratiet og maktforholdet i samfunnet

Som nevnt tidligere i innlegget er det folkestemmen som har den sterkeste kraften på Internett, og stadig flere deltar i debatter om politiske og etiske spørsmål på digitale plattformer. Underskriftskampanjer, fakkeltog blir spredt som ild i tørt gress på sosiale medier, og får mye ekstra oppmerksomhet på grunn av dette. Jenny Skavlan har for eksempel promotert Noahs fakkeltog mot pels på sosiale medier i lang tid, og bruker denne arenaen til å fremme dyrevelferd, og skaper dermed engasjement rundt temaet. Sosiale medier har gjort det “kult” å mene noe og stå for noe, som jeg synes er en fin ting. Ved å stå opp for det man tror på og utfordre tankesettet til andre tror jeg vi sammen vil få et mer tolerant og mangfoldig samfunn, hvor vi kan lære av hverandre.

Mange av de som har deltatt i Facebook-aksjoner mener at Facebook har hatt en betydning, både for å skape oppmerksomhet om en sak, og for å påvirke utfallet av den.

– Kari-Steen Johnsen, Dag Wollebæk, Rune Karlsen og Bernard
Enjolras (NRK Ytringer)

Skal vi tro Steen-Johnsen, Wollebæk og Enjolras vil sosiale medier føre til et slags ”samarbeidsdemokrati” hvor borgernes meninger blir synliggjort for politikerne og har mulighet for gjennomslagskraft. Se for eksempel på blogger Sophie Elise, som skapte såpass stort engasjement rundt palmeolje i matvarer at flere produsenter kuttet ut dette i sine produkter.

Slik blir du flinkere til å google

Power Searching with Google gir deg tips til hvordan du kan optimalisere søkingen din og bruke Googles søkemotor på en bedre og mer effektiv måte.

Vi har fått en bloggoppgave av Arne Krokan, hvor vi skal skrive om Power Searching with Google. Jeg har laget en liste over 10 tips du kan benytte deg av neste gang du skal google noe.

1. Vær konkret

I stedet for å skrive [hvor finner jeg den beste sushien i Oslo] i søkefeltet på Google når du vil finne et nytt spisested, er det lurt å fjerne alle fyllordene som ikke har noen direkte relevans til svaret. Prøv heller å skrive [beste sushi Oslo] for å unngå å få opp alle treffresultatene til fyllordene. Da vil du få opp mer relevante, konkrete søkeresultater, og derfor spare mye tid.

2. Søk etter nyheter

Visste du at du kan filtrere søkeresultatene dine til å bare inkludere nyhetskilder? Ved å velge “nyheter” i fanen under søkefeltet etter du har skrevet inn spørsmålet/temaet ditt, filtrerer Google bort alle forumer og blogger for deg, slik at du bare sitter igjen med nyhetssaker om det aktuelle temaet. Dette er en veldig effektiv måte å fjerne upålitelige kilder, når du f.eks. skal skrive en skoleoppgave.

 

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 16.12.13

3. Søk etter riktig filtype

Leter du etter en fil i et bestemt format, som f.eks. en PDF eller JPG-fil, kan du spare deg for mye leting ved å inkludere dette i søket ditt. Dette gjør du ved å skrive filetype:ønsketfiltypeher etter søket ditt, som f.eks. [Høyskolen Kristiania filetype:PDF] eller [Høyskolen Kristiania filetype:JPG]. Her skal det ikke være noe mellomrom mellom filtype, : og formatet. Det er også lurt å være obs på at tekster og presentasjoner ofte lagres i PDF, mens bilder gjerne publiseres som JPG/JPEG, når du skal søke etter dette.

4. Øk treffsikkerheten ved å bruke innstillinger for søket/search tools

Dersom du leter etter et bilde av et produkt eller objekt med en bestemt farge, kan det være veldig behjelpelig å benytte seg av “innstillinger for søket” under bildesøk. Da kan du blant annet velge å filtrere søkeresultatene dine etter en bestemt farge, noe som kan være smart dersom man f.eks. leter etter inspirasjon til emballasje til et nytt produkt og vet hvilken farge man vil bruke. På bildene under kan du se hvordan du enkelt kan tilpasset søket ditt, uten å endre søkeordet.

Vanlig bildesøk:

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 16.40.16

Fargesøk:

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 16.40.39

5. Eliminer resultater med uønskede ord

Ønsker du å vite mer om Vålerenga, men uten å få opp saker om VIF? Ved å sette et minustegn foran det uønskede ordet i søkefeltet [Vålerenga -VIF] slipper du å få opp søkeresultater som inneholder dette ordet, og vil dermed få mer relevante treff. Her skal det ikke være noe mellomrom mellom minustegnet og det uønskede ordet.

6. Bruk Google som konverteringsverktøy og kalkulator

Googles søkemotor kan gjøre langt mer enn å finne kilder til deg, den kan også regne selv. Dersom du f.eks. skal ut og reise til USA, og blir forvirret av at temperaturene i værmeldingen regnes i Fahrenheit, og ikke Celsius, kan du enkelt få Google til å konvertere dette for deg. Da skriver du f.eks. [92 Fahrenheit to Celsius] inn i søkefeltet, så kommer svaret opp slik:

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 15.40.45

Du kan også gjøre det samme med mattestykker, ved å bruke * til ganging og / til deling, i tillegg til + og -. Her kan du f.eks. skrive [92*3] i søkefeltet for å finne ut hva 92 ganger tre er, og det skal ikke være noe mellom tallene i regnestykket og tegnet (*, /, +, -).

7.  Søk etter resultater i bestemte tidsrom

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 17.16.28

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 17.08.27

Skriver du en tekst, eller kanskje en skoleoppgave, og ønsker å vite hva som ble skrevet om temaet for 20 år siden? Under “innstillinger for søket” kan du velge å få opp søkeresultater med publiseringsdato i et spesifikt tidsrom, og kan igjen filtrere dette etter f.eks. nyhetssaker.

8. Søk med bilder

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 17.00.58

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 16.58.57

Lurer du på hvem den kjente personen på et bilde er, eller kanskje du ønsker samme bilde i en annen oppløsning til en sak du skal publisere? Ved å høyreklikke på et bilde du finner på nettet og velge “søk etter bilder i Google” vil du bli videresendt til Googles søkemotor og få opp alle versjoner av dette bildet som er publisert, samt tilhørende informasjon/tekst fra disse kildene.

9. Bruk keyboard shortcuts

Ved å bruke keyboard shortcuts/snarveier når du skriver, kan du spare utrolig mye tid. En keyboard shortcut er en kombinasjon av taster som trykkes samtidig for å utføre en oppgave (whatis.com), som f.eks. å kopiere, klippe ut og lime inn tekst. På Mac brukes hovedsaklig command-tasten, mens Windows bruker ctrl. Mine favoritter er disse:

  • Command + a = marker alt
  • Command + c = kopier
  • Command + x = klipp ut
  • Command + v = lim inn
  • Command + f = finn ord i teksten
  • Command + r = oppdater side
  • Command + t = åpne ny fane

Du finner en oversikt over shortcuts for Mac her og til Microsoft her.

10. Finn orddefinisjoner

Skjermbilde 2016-02-15 kl. 17.13.57

Finn raskt ut betydningen av et ord eller begrep ved å skrive inn [define], [definition] eller [definisjon] i søkefeltet sammen med ordet/begrepet. For definisjoner på norsk anbefaler jeg å skrive [snl] etter ordet/begrepet, for å få opp Store Norske Leksikons definisjon.

Interessert i å lære mer om googling? Ta kurset selv her, eller ta kurset for avansert søking her.

____________________________________________
Kilder:

http://www.powersearchingwithgoogle.com/ 

http://whatis.techtarget.com/definition/keyboard-shortcut 

 

Digitips: Smartflix – hele Netflix-utvalget, kun et tastetrykk unna

Møt Smartflix, din nye bestevenn! Den nye tjenesten gir alle med Netflix-abonnement tilgang til det fullstendige utvalget på over 14 000 ulike filmer og TV-serier. Det er syv ganger så mange titler som i det norske utvalget.

Skjermbilde 2016-01-30 kl. 23.54.19

Fjerner “blokkeringer”


VPN- og proxy-tjenester har lenge blitt brukt av hundretusenvis av Netflix-brukere til å komme seg rundt ulike “blokkeringer”som filtrerer og avgrenser utvalget, men nå gjør programmet Smartflix jobben for deg. SNL forklarer at “proxy-serveren har som hovedformål å gi økt ytelse, men kan også benyttes til å filtrere forespørsler, for eksempel for å sperre tilgang til bestemte data for en gruppe brukere”. Og det er nettopp denne sperringen Smartflix fjerner. I et intervju med NRK beta sier den anonyme grunnleggeren følgende:

“Appen ruter noen få forespørsler fra Netflix.com gjennom proxyer for å omgå restriksjonene ved geoblokkering, men den blokkerer ikke selve videostrømmen. Den får du direkte fra Netflix.”

– Grunnlegger av Smartflix

Skjermbilde 2016-01-30 kl. 22.39.49

Dette betyr at strømmingstjenesten lures til å tro at du befinner deg i et annet land, fordi IP-adressen til maskinen din endres midlertidig gjennom Smartflix. Innebygde proxy-tjenester får det derfor til å se ut som at du befinner deg i landet med utvalget du ønsker tilgang til, selv om du sitter hjemme i Norge. Holder du pilen over en av titlene, kan du se hvilket lands utvalg den er hentet fra:

Skjermbilde 2016-01-30 kl. 23.54.52

Flere bytter ut TV’en med strømmetjenester


Er det én ting vi vet, så er det at nordmenn, som mange andre, elsker å se på TV. Vi har til og med et eget TV-program hvor vi kan se på andre nordmenn se på TV hjemme fra sin egen sofa. Men etter at Netflix virkelig slo igjennom internasjonalt for et par år siden, har stadig flere opprettet et abonnement hos ulike strømmetjenester. Tall fra TNS Gallup viser at nordmenn under 40 år tilbringer mindre tid foran TV-skjermen hvert år, mens andelen norske husstander med Netflix-abonnement økte fra 12% i 2013 til 29% i 2015. Totalt abonnerte 36% av norske husstander på én eller flere strømmingtjenester i fjor, så det er ingen tvil om at etterspørselen for lett tilgjengelig og tilpasset underholdning øker raskt, og at vi begynner å bevege oss bort fra den stasjonære TV’en til mobile skjermer som smarttelefon og nettbrett. Foreløpig er Smartflix bare tilgjengelig på Windows og Mac, men skal vi tro den britiske avisen Express, er en iOs-app for iPhone og iPad snart på vei.

 

Netflix setter ned foten


Men skal vi tro visepresident for innholdsleveringsarkitektur i Netflix, David Fullagar, er moroa med Smartflix kortvarig. I et nylig blogginnlegg skrev Fullagar at bruk av mellomtjenester som fjerner blokkeringer til innhold i andre land ikke vil bli oversett, og at brukere som velger å benytte seg av disse senere kun vil få tilgang utvalget til landet de er bosatt i. Hvorvidt dette kommer til å bli etterfulgt eller ikke, vil tiden vise. Selv skriver han følgende:

We (…) now offer the Netflix service in 190 countries, but we have a ways to go before we can offer people the same films and TV series everywhere. (…) Some members use proxies or “unblockers” to access titles available outside their territory. To address this, we employ the same or similar measures other firms do. (…) In coming weeks, those using proxies and unblockers will only be able to access the service in the country where they currently are. We are confident this change won’t impact members not using proxies.

– David Fullagar, visepresident for innholdsleveringsarkitektur i Netflix

Vil du allikevel prøve ut programmet, er Smartflix helt gratis å laste ned så lenge det er i beta-fasen. Når den ferdige utgaven står klar vil man derimot måtte betale en engangskostnad på $7.99 (ca 70 NOK).


Kilder:

Ny app gir tilgang til hele Netflix-katalogen i Norge


http://www.express.co.uk/life-style/science-technology/632159/Netflix-Smartflix-Desktop-App
http://www.dinside.no/935726/slik-faar-du-hele-netflix-utvalget
http://www.dinside.no/935775/naa-vil-netflix-stoppe-geo-triksing
https://media.netflix.com/en/company-blog/evolving-proxy-detection-as-a-global-service
https://snl.no/proxy-server
https://www.smartflix.io/

 

Digitips: Tre digitale tjenester du ikke vil gå glipp av

Jeg lærer masse spennende om teknologisk utvikling og framtidens arbeidsmarked i forelesningene til Arne Krokan, men han kommer også med mange gode tips om ulike digitale tjenester. Her er tre stykker jeg har blitt helt avhengig av.

 

Diigo

Diigo.com er det perfekte hjelpemiddelet når du skal gjøre research til for eksempel en skoleoppgave, et blogginnlegg eller en bok, og samler alle artiklene og sitatene du ønsker å bruke i teksten din, på ett sted. Det blir til og med sortert etter nettadresse, så du kan gå fram og tilbake til den aktuelle artikkelen e.l. så ofte du ønsker, og markere nye poenger og utsagn, uten å miste oversikten over hva som ble sagt av hvem. Det eneste du trenger å gjøre etter du har opprettet en profil og lastet ned utvidelsen til Chrome, er å å markere ønsket tekst og trykke på den lille tusjen som kommer opp på skjermen. Og vipps, så er sitatet du vil bruke i teksten din lagret med lenke til hele artikkelen/nettsiden på Diigo-profilen din. For en fullstendig innføring i hvordan du kan bruke Diigo, klikk her. Sosiale bokmerker som Diigo gjør det også enkelt å samle og dele ting med andre, og du kan velge å knytte tjenesten opp mot profilene dine på sosiale medier (se hvordan her). Det finnes i tillegg en app, både på iTunes og hos Google Play (hurra!).

tumblr_inline_nr9g73Mp6Y1txi5y2_1280

IFTT

IFTT.com, eller If This Then That, tar “lenge leve latskapen” til nye høyder og gjør det mulig å knytte alle dine digitale plattformer, og gjenstander, opp mot hverandre. Kanskje du skulle ønske at du fikk en mail kvelden før når det er meldt regn, slik at du husker å dra med deg en paraply på vei ut døra om morgenen? Eller at det stod en rykende varm kopp kaffe og ventet på deg når du våknet? IFTT fikser det for deg! Om du synes det blir litt i meste laget, er det også mulig å få tjenesten til å gjøre litt mindre omfattende ting, som for eksempel å lagre alle bildene du legger ut på Instagram automatisk i Dropboxen din. Kuratortjenester som IFTT har nesten ingen begrensninger, så her er det bare å slippe fantasien løs og omfavne latskapen!

Paper.li


Bruker du, i likhet med meg, altfor mye tid på å lete etter interessante nyheter på nettet? Med paper.li slipper du å lete selv, kuratortjenesten leter for deg.  Hver morgen ligger det en ny avis og venter på deg, med spennende artikler og nyheter som er relevante til dine interesser. Her kan man også lese avisene til andre brukere, og nettadressen er enkelt og greit paper.li/settinnbrukernavn. Du kan lese min personlige paper.li-avis her. Under kan du se en video som gir en rask innføring i hvordan du setter opp din egen avis.


 

Kilder:
https://www.diigo.com/
http://help.diigo.com/how-to-use-chrome-extension/getting-started-chrome-extension?k=f3cfb06c003ea46ca81f0f266e4d0708
https://www.diigo.com/aggregation
https://chrome.google.com/webstore/detail/diigo-web-collector-captu/pnhplgjpclknigjpccbcnmicgcieojbh
https://ifttt.com/
http://paper.li/
https://paper.li/lene_nervik/1453110944

 

Uber vs taxinæringen – et kompromiss

Uber har kommet inn på det norske persontransportmarkedet i lynfart – men hva nå? Er det plass til både Uber og taxinæringen, eller må vi velge? Jeg tror et kompromiss er løsningen. 

 

Den siste tiden har det dukket opp flere store problemstillinger rundt delingsøkonomien, deriblant hvordan taxinæringen skal overleve denne omstillingen og konkurransen mot bildelingstjenesten Uber, som kan tilby langt flere sjåfører og en mye billigere pris. Er det plass til to aktører på persontransportmarkedet, eller vil Uber ertstatte hele taxinæringen? Jeg tror vi kan få plass til begge, dersom de inngår et kompromiss.

 

Taxinæringen må modernisere seg

Det har vært mye ståhei rundt Uber den siste tiden, og mange påstår at bildelingstjenesten vil ødelegge hele taxinæringen, men skal vi tro Dagens Næringsliv har aldri Uber vært noen trussel for taxisjåførene. Statistikk viser nemlig at antall taxiturer i Oslo sank med nesten 20% i perioden 2007-2014. Uber kom ikke til Norge før i slutten av 2014 og har derfor ikke hatt noen innvirkning på disse tallene. Man kan også sette spørsmålstegn ved måten Norges Taxiforbund velger å reagere på “motgangen” de opplever som en følge av delingsøkonomien. “Norske taxiselskaper står […] fritt til å tilby passasjerer mer service, på linje med Uber, samt muligheten til å evaluere sjåfør og selskap, for å konkurrere på mer enn pris” forklarte Heidi Nordby Lunde i sin tekst i Aftenposten Meninger. “Det handler om pris. Og det handler om brukervennlighet. Den norske taxinæringen kan unngå å bli forbikjørt av bildelingstjenester som Uber ved å tilpasse seg brukernes krav til en billigere og enklere tjeneste.” Aftenpostens korrespondent i USA, Kristoffer Rønneberg, kjører alltid med Uber, men kanskje taxi fortsatt hadde vært et transportalternativ dersom taxinæringen prøvde å forbedre tilbudet sitt for å konkurrere på lik linje med Uber? Hva med å opprette en enkel bestillingsapp for kundene som likner Ubers variant?

Taxinæringen er ikke særlig fornøyd med å få en ny konkurrent på markedet. Bilde: Charles Platiau

 

Dårlig omdømme fører til færre kunder

Det er tydelig at taxinæringen har mye å lære av Uber når det kommer til tilgjengelighet (er det på tide å avskaffe løyvekvota på 1780 taxier i Oslo?), service og pris – alle ting som er enkle å endre og forbedre seg på. Tillit er også en viktig faktor her, da taxinæringen lenge har hatt et dårlig rykte på seg og har havnet i
media med overskrifter som “Fire kvinner voldtatt av drosjesjåfører i Stavanger” og “Taxisjåfør etterforskes for grov vold mot passasjer” de siste årene. Da blir det plutselig veldig attraktivt med en tjeneste som Uber, hvor sjåførene blir rangert av kundene, så du vet at du er i trygge hender når du må kjøres hjem fra byen klokken to på natta. Så hva med at taxinæringen innfører en liknende rangering? Hva med å senke prisene? Spørsmålet er om Norges Taxiforbund er villige til å inngå et kompromiss eller velger å holde seg til det samme gamle. For da kan jeg garantere deg at Uber kommer til å feie dem av banen.

 

En utfordring for regjeringen

Når det kommer til å skatte av bildelingstjenesten, har Uber-sjef i Storbritannia, Irland og Norden, Jo Bertram, selv sagt i et intervju med Aftenposten at de ønsker å reguleres og er åpne for å justere sin forretningsmodell dersom det er nødvendig. Konkurransetilsynet stiller seg positive til å få en ny tilbyder av persontransport på markedet, og sier at de ønsker å fjerne løyver og prisreguleringene som gjelder i dag. Det er mye som tyder på at Uber får bli på det norske markedet, og revisjonsselskapet Ernst & Young er igang med å utarbeide et informasjonsdokument til sjåfører om skattebetaling. Det er mye nytt å sette seg inn i, og mange omstillinger som må til, men det er viktig at vi ikke prøver å stoppe endringene som skjer med den nye delingsøkonomien. NHO-sjef Kristin Skogen Lund forklarer at “vi må komme frem til løsninger som ikke kveler innovasjonen, og som gjør at vi blir konkurransedyktige fremover også”, og er tydelig på at delingsøkonomien er noe som har kommet for å bli.

Dersom du er interessert i å lære mer om den “nye” bildelingstjenesten, vil Uber-sjef i Norge, Carl Edvard Endresen holde foredrag på konferansen Teknologi og fremtidens arbeidsliv onsdag 27. januar (se mer her).

I forrige innlegg drøftet jeg betydningen av ratingsystemer i delingsøkonomien og hvilken effekt de vil ha på hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Det kan du lese mer om her.


 

Kilder:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Uber-vs-Norges-Taxiforbund–Heidi-Nordby-Lunde-8309153.html
http://www.dn.no/grunder/2016/01/10/1038/Uber/ti-myter-om-uber
http://www.aftenposten.no/okonomi/Derfor-kjorer-jeg-alltid-med-Uber-8307729.html
http://www.aftenposten.no/okonomi/Uber-vil-reguleres-8151085.html
http://www.nrk.no/norge/skattedirektoren_—uber-og-airbnb-kan-bli-palagt-a-rapportere-1.12737252
http://www.dagbladet.no/2009/05/29/nyheter/voldtekt/voldtektsforsok/drosje/6458242/
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/taxisjaafoer-etterforskes-for-grov-vold-mot-passasjer/a/23553135/
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/03/20/1005/Samferdsel/konkurransetilsynet-vil-legalisere-uber
http://landingssider.kreateam.aftenposten.no/teknologi/

Full åpenhet. Det blir Ubers redning

Femstjerners kunde

Ratingsystemer er avgjørende for at delingsøkonomien skal fungere. Men det er ikke bare leverandøren som skal rates, også du som kunde skal bli vurdert. Og har du en dårlig rating på profilen din, vel da er du ille ute, for nå er tillit den nye valutaen. 

 

Som mennesker er vi lært opp til å tro at vi ikke kan stole på fremmede, men nå er delingsøkonomien iferd med å endre måten vi forholder oss til andre mennesker. For man tenker kanskje; hvordan kan jeg stole på at hun jeg leier bort leiligheten min til på Airbnb denne helgen ikke kommer til å stjele av meg, eller ødelegge møblene mine mens jeg er borte? Det er her ratingsystemene kommer inn. Vi er alle vant med stjerneratingen som brukes blant annet på hoteller, og mange er godt kjent med Yelp, tjenesten som viser hvilken rating andre forbrukere har gitt alt fra restauranter, til museer og skiløyper. Dette systemet ble satt opp for å gjøre det enkelt for forbrukerne å velge de beste alternativene. Det nye nå er at vi skal rate hverandre. Altså, du skal ikke rate vennene dine (hvor komisk hadde det vært? “Kjempehyggelig jente, men har aldri tid til å finne på noe. 3 stjerner.”), men heller Uber- og Airbnb-kundene dine.

For med én gang det er snakk om bruk av personlige eiendeler, eller egen trygghet, er det rett og rimelig at man skal få litt bakgrunnsinfo om den du låner bort til, eller kjører hjem klokken to på natten. Du må vite at du kan stole på dette fremmede mennesket, og denne tilliten skal ratingsystemene hjelpe deg med. Det fungerer så greit som at kunden oppsøker deg for den tjenesten du leverer og du velger deretter om du ønsker å tilby denne tjenesten til vedkommende basert på det som har blitt skrevet om denne personen av andre leverandører. Kanskje har vedkommende trakassert en annen sjåfør, eller sølt rødvin på en av sofaputene hos en Airbnb-vert? Ratingsystemene gjør det mulig for deg som leverandør å bli informert om slike tilfeller hos dine potensielle kunder, men gir deg også muligheten til å snakke varmt om, og fremme, de kundene som gjorde dagen din ekstra fin. Systemet skal rett og slett hjelpe oss å hjelpe hverandre, både med å ta trygge valg og med å bli bedre kunder og leverandører.

For du vil virkelig ikke få en dårlig rating. Det vet Rachel Botsman alt om (se videoen under). Etter at hun lånte bort telefonen til faren sin så han kunne bestille en Uberbil med barnebarna sine, var det plutselig ingen sjåfører som ville hente henne lenger. Årsaken? Plutselig hadde hun en rating på tre av fem stjerner. For faren hadde nemlig avlyst flere bestillinger, eller møtt opp feil sted, og det ene barnebarnet hadde skreket hele veien hjem mens det andre barnet kastet opp. Sånt blir det naturligvis ingen gode ratinger av. Men da Botsman forsøkte å ringe inn til Uber for å rette opp i misforståelsen, og forklarte at hun hadde lånt bort brukeren sin til faren, fikk hun beskjed om at hun hadde begått omdømmebedrageri.

Så viktig har altså dette ratingsystemet blitt for disse selskapene og leverandørene som deltar i delingsøkonomien. Fra nå av er det altså ikke snakk om å levere fra seg en rotete leilighet eller komme fem minutter for sent ut til Uberbilen som venter utenfor, for min del – hele verden står jo og ser på.

 

Nå kan du printe ut klærne dine hjemme

3D-printing er en stadig voksende trend, og ifjor presenterte den israelske klesdesigneren Danit Peleg verdens første 3D-kolleksjon printet fra hjemmet (les mer her). Siden dette ikke hadde blitt gjort før tok det Peleg ni måneder å fullføre prosjektet, som var avgangskolleksjonen hennes på Shankar College of Design. Alle 3D-printerne som ble brukt i prosjektet er tilgjengelige for hvermansen, og fikk plass i kollektivet til designeren. Det tok riktig nok 300 timer å printe ut den røde jakken på bildet under, men i sin TED Talk spår Peleg at det kun vil ta et par timer å printe ut klær i framtiden.

3dlede

Bilder: Daria Ratiner. Se hele kolleksjonen her.

I videoen over får vi et lite innblikk i hvordan prosjektet ble gjennomført, fra idé til ferdig kolleksjon.

Danit Pelegs TED Talk fra november i fjor. Skjørtet hun har på seg ble printet over natten.

Så hva betyr egentlig dette for deg og meg? Som Peleg nevner i sin TED Talk vil 3D-printede klær gjøre det mulig å lage klær som er helt tilpasset din egen kropp og preferanser. Foreløpig finns det noen begrensninger for hva som kan lages av tekstiler i en 3D-printer, men om ikke lenge vil ny teknologi åpne for printing av tekstiler som likner de naturfibrene vi bruker i klær idag, som bomull, ull og silke. På denne måten flyttes klesproduksjonen bort fra fabrikkene og hjem til forbrukeren, og vil gi uendelige muligheter for spesialtilpassede produkter. Men det vil også påvirke alle de som jobber med å produsere og transportere klærne våre idag, og mange arbeidsplasser vil gå tapt til denne nye teknologien. Akkurat hvordan ny teknologi vil påvirke framtidens arbeidsplasser, vil jeg se nærmere på i et senere innlegg.

Men hva annet kan vi bruke 3D-printing til? Mye! Det meste, egentlig. I TED Talken under snakker Avi Reichental om noen av mulighetene som kommer med 3D-printing.