“Jeg kan ikke, jeg må hjem og blogge”

Jeg må si at jeg aldri hadde trodd disse ordene skulle komme ut av munnen min, men den siste måneden har det blitt min vanligste unnskyldning. På første forelesning dette semesteret fikk vi beskjed av Arne Krokan om at vi måtte opprette en fagblogg om digitale medier. Greit nok, tenkte jeg. Jeg hadde jo tross alt en liten moteblogg i mine glansdager på ungdomsskolen, og følte at jeg var litt forberedt på hva jeg kunne forvente meg. Det var jeg absolutt ikke. Januar 2016 var den mest stressende måneden jeg har hatt, hva angår skole og studier, noensinne. Litt for selvgod og med en “null stress”-holdning, gikk bloggingen fra å være en morsom utfordring til å bli et priviligert lite helvete. Jeg skjønte ikke hvor jeg skulle starte og ble etterhvert verdensmester i å grave meg selv ned, i stedet for å gripe muligheten og ha det gøy. For midt oppi alt dette glemte jeg at dette bare er en blogg. Jeg hadde blitt så inspirert og motivert av foreleserne mine og tidligere studenters suksesshistorier, at jeg hypet opp denne fagbloggen til å være noe den ikke er. Dette er gullbilletten inn i arbeidslivet, tenkte jeg. Ikke bare gullbilletten, men min eneste sjanse til å få en gullbillett. Og kommer jeg meg ikke øverst på bloggrangeringslista til Karl Philip, da er det hele bortkastet. Da kan jeg bare droppe hele greia.

Jeg kan jo bare si med en gang at den innstillingen ødela mye mer enn den ga, og jeg er veldig overrasket over hvor bratt læringskurven har vært bare denne ene lille måneden, helt i starten av semesteret. Når jeg søkte på digital markedsføring som valgfag trodde jeg at jeg hadde et rolig semester foran meg. Det skjedde ikke, men i stedet fikk jeg de mest inspirerende foreleserne jeg noensinne har hatt, som inkluderer og hjelper studentene sine på en måte jeg aldri har opplevd før. Jeg har begynt å gå fra å være skolelei, til å (ønske å) bli et skolelys. Jeg tar meg selv i å savne forelesningene når jeg må bli hjemme på grunn av sykdom, og har blitt en sånn person som bruker fritiden sin på å kose seg med TED Talks og research. Jeg pleide å hate sånne folk – skjønte ikke hvordan de kunne sitte og si at ekte avslapping er en kopp kaffe og nyheter. Nei, nyheter er kjedelig, tenkte jeg. Kaffe er æsj. Og her sitter jeg, med en kaffekopp i hånda og leser dagens utgave av Paper.li-avisen min mens jeg blogger om hvor mye jeg elsker å studere. Når det kommer til den rangeringslista ligger jeg fortsatt og ruger et sted i midten, men midten er mye bedre enn nederst, og med litt hardt arbeid klarer jeg kanskje å klatre meg litt nærmere toppen etterhvert. Jeg må bare få levert den første eksamensoppgaven først.

Så kjære Arne. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette heller, men du har inspirert meg til å bli glad i, og ikke minst ønske, å lære. Jeg har begynt å glede meg til å dra på forelesning og bruke lørdagene på blogginnlegg om digitale tjenester jeg ikke visste at eksisterte for noen uker siden. Det kan ikke kalles noe annet enn et mirakel, og jeg håper at læringsgleden og motivasjonen holder til langt etter siste eksamen. Til alle dere som studerer på Høyskolen Kristiania og sitter og lurer på hvilket valgfalg dere skal ta, så anbefaler jeg digital markedsføring på det varmeste. For vi har kanskje bare såvidt begynt, men jeg gleder meg til resten! Og det mener jeg.

Lansering_kristiania16

9 Replies to ““Jeg kan ikke, jeg må hjem og blogge””

  1. Tusen tusen takk Lene 🙂
    Jeg setter veldig stor pris på din tilbakemelding!
    I dag ble jeg spurt av en journalist om hva som inspirerer meg, og svaret er veldig enkelt: det er slike personer som deg, som tar oss på alvor, som virkelig vil få mye ut av eget liv og som gjør noe med det, selv om det er utenfor komfortsonen.
    Jeg ble også spurt om hva jeg er stolt av i min karriere, og det var ikke så lett å svare på. Men nå vet jeg det: Det er å ha greid å inspirere deg og dine medstudenter (og en del av dem jeg har hatt tidligere) til å begynne å bruke det potensialet dere har for å gjøre det bra i livet når dere kommer ut av skolen.
    Du og dine medstudenter har gitt så mye i de timene jeg har hatt med dere at jeg har gledet meg ordentlig til hvert møte, og jeg er litt lei for at jeg faktisk er ferdig allerede 🙂 Men dere kommer til å fortsette med den gode opplevelsen, for Anastasia, Karl Phillip og Cecilie kommer til å fortsette å gi dere inspirasjon og mat for egen læring.
    Så ser det ut til at du har oppdaget noe som også drive meg: -lysten til å finne ut mer, til å dele med andre og på den måten få mye tilbake. Jeg håper du fortsetter å skrive og dele med meg i fremtiden også. Og jeg bidrar gjerne når dere trenger hjelp videre 🙂

    Hilsen fra Arne

  2. Veldig bra skrevet, Lene! Helt enig med deg; det har og blir et tøft halvår, men samtidig er det en utrolig spennende reise vi får ta del i. Jeg må innrømme at jeg også har blitt litt nerdy her jeg sitter med pensumbøker og koser meg litt med all informasjonen, selv om eksamensstresset begynner å ta overhånd…lykke til med eksamen og skrivingen videre 🙂

    1. Tusen takk, Birgitta! Ja, jeg begynner å kjenne på eksamensnervene selv.. Kunne ikke passet bedre med avslapping og klassetur til Dublin neste uke! 🙂

  3. Utrolig bra skrevet, Lene! Jeg er helt enig i det du skriver – at til tross for mye innsats, slit og planlegging får vi (heldigvis) så mye igjen for det! Det har hittil vært veldig lærerikt og inspirerende å ha dette valgfaget, og spesielt gøy er det å lese slike gode tekster som du nå har skrevet! Fortsett den gode skrivingen og det harde arbeidet! Du vil nå langt 🙂

    1. Tusen takk for kjempehyggelig tilbakemelding, Charlotte! Blir helt varm i bloggerhjertet mitt 🙂 Er utrolig motiverende å ha så flinke og inspirerende medstudenter som deg!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *